The sandwich generation

Når barna dine er små – og foreldrene dine blir syke

Det er en krevende tid i livet når man har små barn. Nettene er korte, dagene er lange, og balansen mellom jobb, familie og egne behov er skjør. Men for mange unge voksne, er det ikke bare barna som trenger dem. Også foreldrene kan bli hjelpetrengende. Det kan være kreft, eller en annen kronisk sykdom som sniker seg inn og blir værende – ikke bare i måneder, men i mange år.

Plutselig står man midt mellom to generasjoner som begge krever tid, kjærlighet og praktisk hjelp. Du løper fra barnehagehenting til legetimer med mor. Du hjelper med medisiner, matlaging og følger opp NAV og hjemmesykepleien – alt mens du prøver å være til stede for dine egne barn.

Mange tror at det finnes støtteordninger for dette. At man kan få sykemelding, omsorgsdager, hjelp fra det offentlige. Men realiteten er ofte en annen. Du har ikke rett til sykepenger fordi mor har fått kreft. Du får ikke fridager for å ta far med til sykehuset. I systemet er du "bare" pårørende.

Og mens du bærer ansvaret, alene eller sammen med søsken, kjenner du kanskje på dårlig samvittighet – både overfor barna og overfor foreldrene. For tiden strekker ikke til.

Les mer i denne reportasjen som NRK publiserte i august i år.

Men det finnes et alternativ som stadig flere begynner å få øynene opp for: kjøp av private omsorgstjenester. I Norge har dette lenge vært nesten et fremmedord, for vi har hatt tillit til det offentlige systemet. Men i en virkelighet der mange lever lenge med alvorlig sykdom, og der familier er små og spredt, vil det være nødvendig å tenke nytt.

Private omsorgstjenester kan handle om alt fra praktisk hjelp i hjemmet, følge til lege og sykehus, til sosialt samvær og avlastning. Det gir familien pusterom, og det gir den syke en bedre hverdag. Ja, det koster penger – men for mange vil det i framtiden være det beste, eller kanskje også det eneste, reelle alternativet.

Makkeren din er en sånn tjeneste, og vi har et genuint ønske om å kunne få hjelpe deg dersom du står i en sånn situasjon, klemt mellom generasjonene.